Norgeshistoriens mest ikoniske bilder

I løpet av fem år skal norgeshistoriens mest ikoniske bilder utgis i bokform - tiår for tiår - under fellestittelen «Norges fotoalbum». Dette er historie og fotohistorie presentert på en ny og spennende måte, med bilder av våre beste fotografer og med tekstbidrag som både er til å humre av men ikke minst til å bli klokere av.
Norges Fotoalbum (tiårs-perioder)
Format: A4+
Omfang: ca. 250 sider
Forlag: Font forlag
Pris pr bok: 379


I løpet av fem år skal norgeshistoriens mest ikoniske bilder utgis i bokform - tiår for tiår - under fellestittelen «Norges fotoalbum». Det blir i alt 12 bind som skal bildelegge vår historie fra 1890-årene frem til 2010. I år kom de to første i serien, nemlig årene 1930-1939 og 1970-1979. Dette er historie og fotohistorie presentert på en ny og spennende måte, med bilder av våre beste fotografer og med tekstbidrag som både er til å humre av men ikke minst til å bli klokere av.

Først det rent prosaiske: På vel 250 sider, i A4+ format, presenteres hvert tiår. Først en femsiders intro om tiåret, så ulike temaer: Kultur, samfunn og media, tiårets person, tiårets fotografi, arkitektur og design, politikk, idrett, økonomi og næringsliv. Til hvert av disse temaene har forlaget valgt et antall personer som på én side bidrar med sine betraktninger til ett hovedbilde som introduserer temaet.
Eksempel: I 1970-boka er det Eva Bratholm som skriver introen, og på en innsiktsfull og underfundig måte tar oss med til studentersamfunnet i Trondheim, til ml-bevegelsens meningsterror, til likestilling og kvinnekamp: Altså en personifisert versjon av De Store Emnene i tidsepoken.
Og litt lengre bak i boka, i kapitlet om Samfunn og media, skriver Terje Svabø om en «ungdomssynd» da han nesten fikk juling som sjåfør og deltaker i en JA til EF-folkevognbuss på en relativt håpløs turné i Troms. Bussen ble steinet bare én gang. Et tidsbilde tatt på kornet, med ironi og humor.
Øvrige «kapittelforfattere» gjennom hele serien er Hege Duckert, Knut Olav Almås, Ken Opprann, Karianne Bjellås Gilje, Hege Ulstein, Atle Nilsen og Einar Lie.

Mange bilder
Trekk fra fem sider intro og åtte sider med kapittel-tekster, så har du grovt sett resten av de 250 sidene til fotografier. Dette er i all hovedsak nyhets-/reportasjebilder tatt av profesjonelle avisfotografer. Noen få kan gå inn i kategorien «street photography». Kanskje kunne boka ha vunnet på litt større geografisk spredning ikke minst ved å hente bilder litt utenfor de store bildeforlagene og avisene. Men hvor skulle man nå lete, og når man har som mål å presentere norgeshistoriens mest ikoniske bilder, så må man nødvendigvis lete der hvor de ikoniske bildene finnes.

Sort-hvitt
Det sier seg selv at de aller fleste bildene både fra denne og boka fra 30-tallet i all hovedsak er i sorthvitt – og med svært god kvalitet. Layouten er ryddig og grei, med stort sett store oppslag og korte bildetekster. Det eneste jeg mangler her er navnet til fotografene i selve bildeteksten. Det er etter min mening en svakhet, og noe som bør endres til de neste utgivelsene. Hvis du vil vite hvem som har tatt et bilde, så må du gå helt bak i boka og lete deg gjennom en liste med i alt ca. 80 fotografer i en alfabetiske oversikt. Det er for dårlig i ei bok med så stor vekt på fotografier og fotografene som tok de gode bildene.

Fotobok eller historiebok
Så kommer det store spørsmålet: Er dette fotobøker eller er det historiebøker? Jeg har fundert litt på dette, men har nok landet på at dette er bøker for historieinteresserte fotografer som også vil lære litt om hvordan profesjonelle fotografer så på verden i 30- og 70-årene. Men det er også utrolig flotte bøker for alle som er opptatt av historie, og som ønsker å få vite «det aller viktigste» som skjedde i en gitt tiårs-periode, gjennom korte og innsiktsfulle tekster og mange, mange spennende, muntre og overraskende bilder – alt fra bilder du ikke har sett før, til de du etter mange år kan nikke gjenkjennende til.



NTB scanpix -
NTB scanpix
Fakkeltog i Oslo for selvbestemt abort i 1974.
NTB scanpix -
NTB scanpix
Arve Johnsen var hovedarkitekten og senere toppsjef i Statoil. Knut Almås utpeker Johnsen til tiårets person
NTB scanpix -
NTB scanpix
Privatbilismen øker. Nygårdsgaten i Bergen i 1973.

Varsle Foto.no
Tips en venn
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu