Mobiltelefon eller systemkamera?

En stor andel av den daglige fotograferingen i 2017 foregår med mobiltelefoner. Hvorfor er det slik, og hva betyr dette for fotograferingen vår i dag og i fremtiden?
Er systemkameraer"dinosaurer"?

Spørsmålet ovenfor er egentlig misledende og bygger på et sviktende premiss, ettersom mye tyder på at dinosaurer var endoterme ("varmblodige") og de var på ingen måte tapere i evolusjonen før en eller flere dramatiske naturkatastrofer for 65 millioner år tilbake ikke bare satte punktum for dinosaurene men også utryddet store deler av de andre livsformene på Jorden. Dermed får spørsmålet en dobbeltbunn og ekstra relevans, fordi den folkelige oppfatningen av dinosaurene var en evolusjonsmessig "bakevje" som tide hadde løpt fra er biologiskfaglig feilaktig. Likevel døde dinosaurene, og da som en følge av omstendigheter som ikke hadde noe med deres egen overlevelsesevne å gjøre. Analogien er reell, fordi vi vet at mobiltelefoner i stort omfang brukes til fotografering. Produsentene av mobiltelefoner gir kameraegenskapene bred plass i markedsføringen, og det er et opplagt aktivum for en telefon at den kan brukes til å ta bilder. Når den kan ta brukbare bilder er det naturlig nok enda bedre.

Da blir spørsmålet om introduksjonen av mobiltelefonen, og forbedringene som har skjedd med mobiltelefonens fotoegenskaper, innebærer en markedsmessig katastrofe for de større kamerasystemene på samme måte som dramatiske naturkatastrofer beseglet dinosaruenes skjebne. Med andre ord: Er eller vil større kamerasystemer bli uaktuelle som fotoverktøy når mobiltelefonene er så mye lettere og alltid er med, samtidig som de produserer bilder som brukerne er fornøyd med?

Mobilkameraene er overalt

Når foreldre fotograferer barna sine i hjemmet, når ungene fotograferes på fotballkamper, når mennesker reiser på ferie, når man er utendørs eller i byen, når ungdommen samles til fest og moro - mobiltelefonen er allestedsnærværende. Ja, forfatteren av disse linjer var for kort tid tilbake i et fødselsdagsselskap hvor far og datter hadde fødselsdag på samme tid og hadde trommet sammen til stor sammenkomst. Ingen av de som fotograferte brukte dedikerte kameraer, hverken kompaktkameraer eller systemkameraer. Alle brukte bare mobiltelefoner - til å forevige en minneverdig familiebegivenhet som aldri vil gjenta seg.

Mange bruker ikke noe annet enn mobilkameraet til å ta bilder med, og et ukjent men betydelig antall av disse eier slett ikke noe annet kamera. Da reiser det seg en rekke spørsmål om hva vi er vitne til, sett fra et sosialt, markedsmessig og fra et teknisk synspunkt.

- Er selve systemkamerakonseptet gammeldags, sidrumpet, uspennende, konservativt, håpløst?

- Er systemkameraet utkonkurrert og på vei mot fotohistoriens skraphaug?

- Hva med kompaktkameraer, har de livets rett?

Det er liten tvil om at mobiltelefonene konkurrerer sterkt med de aller rimeligste kompaktkameraene, og her kan vi snakke om en utkonkurrering. Når det gjelder de større systemkameraene, er situasjonen atskillig mer sammensatt enn vi ser ved et overfladisk blikk. At en stor andel av det totale antall bilder i skrivende stund tas med mobiltelefoner, forteller bare at situasjonen er slik. Hvorvidt de som på dette tidspunktet bare bruker mobilen til å fotografere med vil fortsette med det eller senere bli interessert i å anskaffe større systemkameraer, sier ikke dagens situasjon noenting om. Her er mange faktorer involvert, og de er foranderlige.

Størrelse, vekt og pris

Mobiltelefoner er "alltid" med, og kan derfor alltid knipses med. Hva som da er et helt avgjørende spørsmål er om mobiltelefonen gjør - eller vil kunne komme til å gjøre - det samme som et systemkamera og være et like funksjonelt fotoverktøy som et større kamera.

Mobiltelefonens bildebrikke har svært mange piksler på et lite areal, og dette gir den et økonomisk konkurransefortrinn fordi brikken er liten og kan ha lav pris i salg. På samme måte vil optikken i mobilkameraet bli billig å produsere, fordi objektivets størrelse og dermed også pris avgjøres av det flatearealet som bildet skal projiseres på under fotograferingen og bildedannelsen. Dette er et umiddelbart fortrinn for mobiltelefonen eller enheter som har tilsvarende eller mindre størrelse. Det er teknisk uproblematisk å konstruere miniatyrkameraer som har enda mindre fysiske mål enn en mobiltelefon og med samme bildebrikke og objektiv. Dimensjonene for en bildebrikke i en typisk mobiltelefon kan være 4.6 x 6.16 millimeter som på eksempelvis Sony Xperia XZ og som gir et totalt areal på 28 kvadratmillimeter. Det er en brikkestørrelse som vi også finner i mange kompaktkameraer i de rimeligere prissegmentene, og forklarer at mobilkameraene i 2017 gir en bildekvalitet som gjør at et betydelig antall av "hverdagsknipsere" har mobilen som eneste kamera uten at kvaliteten fremstår som plagsomt svak når man ikke har noe sammenlikningsgrunnlag.

Størrelsesforskjeller og formater

De typiske systemkameraenes bildebrikker har ganske andre dimensjoner. Et systemkamera med tilhørende utskiftbart objektiv vil måtte være tyngre, større og dyrere enn en mobiltelefon, fordi bildebrikken er større. Da må også objektivet som skal projisere bildet og dekke opptaksformatets bildesirkel være større og tyngre og derfor dyrere. Dette gjelder både de systemene som bygger på 4/3 (Four thirds og Micro Four Thirds), og Canons og Nikons, Sony og Pentax' APS-C brikkestørrelser, og naturligvis det velkjente 24 x 36 mm-formatet som har fått sterkt gjennomslag hos særlig de mest krevende fotografene blant både amatører og profesjonelle.

Dette er noe vi skal merke oss. Et system som bygger på et større opptaksformat vil uunngåelig bli større, veie mer og koste mer i anskaffelse enn mindre systemer. Når kravstore fotografer likevel tenderer mot å velge et større format fremfor et mindre, må det nødvendigvis gi reelle gevinster som veier opp for høyere pris og vekt. Var det ikke slik, kunne de ikke selges.

Four thirds har et brikkeformat på 13.0 x 17.3 mm og et areal på 225 mm2, og Nikon/Sony/Pentax opererer med et APS-C format som har 15.7 x 23.6 mm og et areal på 380 mm2. Canons APS-C format måler 14.8 x 22.2 mm og har da et areal på 329 mm2. Det nå utgåtte APS-H formatet fra Canon måler 19.0 x 28.7 mm og arealet er 548 mm2. Canon, Nikon og Pentax tilbyr en rekke kameramodeller med bildebrikker på 24 x 36 mm, og dette såkalte "fullformatet" har et areal på 864 mm2. Som vi vet, finnes det enda større kamerasystemer. Et eksempel er Pentax' 645-system med 32.8 x 43.8 mm og hele 1437 mm2 brikkeareal.

I denne artikkelen konsentrerer jeg meg først og fremst om mobiltelefoner og systemkameraer med 24 x 36 millimeter, men det er et poeng å sette temaet i perspektiv ved å minne om at på samme måte som det i filmens glansdager eksisterte flere forskjellige filmformater finnes det i dag en rekke ulike brikkestørrelser for digitale kameraer. Mye har endret seg i opptaksmedier og i prosessene, men prinsippene for bildedannelse og de fysiske lovene som ligger i bunnen av vår fotografering er nøyaktig de samme som da franskmennene Joseph Nicéphore Niépce og Louis Daguerre introduserte den moderne fotografi i første halvdel av 1800-tallet. Det betyr at den som vil vite mer om hvilke gevinster man kan hente på å gå over fra kameramobilen til et systemkamera, bør ta utgangspunkt i disse prinsippene og undersøke hva som skiller de ulike alternativene.

Kamerateknologiens landevinninger

Naturligvis har mobilkameraene gjort imponerende fremskritt. Hvis ikke det hadde vært tilfelle, hadde de ikke vært noe brukbart alternativ for fotografering, og denne artikkelen ville aldri blitt skrevet. Det er all grunn til å regne med at de tekniske nyvinninger som har forbedret kameramobilene frem til i dag vil fortsette. Blant annet foregår det mye produktutvikling på objektivfronten, der nyutviklede linsematerialer tas i bruk for å lage objektiver som kan samle mer lys enn tidligere konstruksjoner og heve kvaliteten ytterligere i mobiltelefonene. Elektronikken og brikkenes teknologi forbedres som vi alle vet, og samspillet mellom elektronikk og optikk gir mer avanserte og kapable fotoverktøy over tid - kameramobilen er et slikt verktøy som har funnet et stort publikum. Men betyr det at systemkameraene er eller blir akterutseilt? Svaret på dét spørsmålet er nok noe forskjellig fra hva man enkelte ganger har fått inntrykk av i sensasjonspregede medieutsagn som beveger seg nær å konkludere med at systemkameraene er på rask vei inn i solnedgangen, irrelevansen og glemselen.

Teknologiske forbedringer ikke begrenset til små enheter

Det sier seg egentlig selv. De samme tekniske forbedringene som har skjedd med mobilkameraer, kan - og vil - også skje med de større kamerasystemene. Det betyr at selv om mobiltelefonen blir mer kapabel over tid, vil de store systemene beholde forspranget og til enhver tid ha et teknisk og ytelsesmessig overtak. Kamerasystemenes tekniske overlegenhet er der selv om betydelige deler av det fotograferende publikum bruker mobilen som eneste kamera. Disse mobilbrukerne er rimeligvis klar over at større kameraer gir bedre bilder, men uten et sammenlikningsgrunnlag opplever de ikke at forskjellen i ytelse og resulterende bildekvalitet har avgjørende fotografisk betydning for dem selv.

Når bildene fra mobilen tar seg flott ut på små mobile enheter som telefoner og nettbrett og fortsatt lavoppløselige TV-skjermer er vel kvaliteten god nok og alt er vel og bra? - Eller er det ikke fullt så enkelt?

Hvor kameraprodusentene og bransjen har sovet i timen

Her er vi etter undertegnedes mening fremme ved kjernen av hele temaet. Det har nok noe for seg at kameraprodusenter og distributører har hvilt på sine laurbær og blitt tatt på sengen av endringer i markedet. Hva de har oversett og neglisjert og hvor de har trådt feil er da spørsmålet, og det er lite trolig at svaret ligger i at kameraprodusentene lager kameraer som bærer preg av å være spesialiserte verktøy for fotografering. Årsaken til at mange velger mobilkameraet og slår seg til ro med det, er helt enkel og banal: Mobilen er uslåelig når det gjelder letthet og hendighet - den trekkes bare opp av lommen og man knipser i vei. Et stort systemkamera - det være seg et Micro Four Thirds-kamera eller en "fullformat"variant med 24 x 36 mm brikkeformat - kan naturlig nok ikke konkurrere med mobilen i letthet og øyeblikkelig tilgjengelighet.

Men det er heller ikke nødvendig.

Formanende ord til kameraprodusenter og bransjens folk

Det bør ikke være noe mål å forsøke å etterlikne kameramobilen, dersom målsetningen er å vinne markedsandeler. En slik konkurranse på "motstanderens" premisser vil resultere i nederlag, fordi mobilen er minst og lettest og vil fortsette å være det. Skal man konkurrere med mobiltelefonen, er det nødvendig å forsterke og fremheve de egenskapene som gir kamerasystemene med større brikkeformat klare og fotografisk relevante fordeler.

Hva som må gjøres, er å tydelig formidle budskapet om de reelle gevinster et systemkamera kan tilby, samtidig som man fra produsentenes side videreutvikler ytelsen. Hvorvidt et systemkamera er speilløst eller er av speilreflekstypen er helt underordnet for de bildedannende egenskapene, selv om de har ulike fortrinn. Det speilløse systemkameraet gjør det lettere å minimalisere vibrasjoner, mens et kamera med optisk søker har mer batterikapasitet og tåler betydelig mer kulde enn en elektronisk søker. De bildemessige egenskapene er upåvirket av hva slags søker kameraet har.

Dagens mobilkamerabrukere er potensielle fremtidige kamerakjøpere. De må få mer konkret informasjon om hva systemkameraene gir dem som mobilen ikke kan gi og i alle fall ikke i tilnærmelsesvis samme grad. Her ligger utfordringen for de tradisjonelle kameraprodusentene.

Er ikke kameramobilen god nok for den "vanlige" bruker?

Et mobilkamera klarer ikke å levere en bildekvalitet på linje med et systemkamera. Det er udiskutabelt og lett å påvise. Men er ikke mobilen god nok, når så mange bruker mobilskjermen, nettbrett eller TV-skjermer med lav oppløsning på 1920 x 1080 piksler at disse visningsmediene er de dominerende?

Om noe er "godt nok" er et spørsmål som er umulig å besvare.

Hva som derimot med sikkerhet kan sies, er at så snart man skal arbeide med bildene eller benytte et mer krevende visningsmedium enn mobil og nettbrett eller TV-skjerner med moderat oppløsning på 1920 x 1080 piksler - med andre ord dagens delvis foreldede enheter - vil det bli tydelig at mobilkameraet ikke henger med. På dataskjermer med 2560 x 1440 piksler ser man lett at det er synbar forskjell, og 2560 x 1440 er meget bra men i 2017 likevel ingen ekstremt høy oppløsning.

Det er noe som med en spissformulering fra den tidligere norsk utdannelsesminister Gudmund Hernes heter "at ingen prestasjon er god nok, hvis den er mindre god enn den som er mulig." Det kan legges til at når prestasjonen er realistisk mulig, så er den sterkt ønskelig.

Kvalitetskravene vil øke

Hvis man planlegger å lage utskrifter, og særlig hvis man vil ha store utskrifter, blir kvalitetsforskjellene tydelige. Enda mer tydelige blir de dersom fotografen tar utsnitt av deler av motivet, da synker kvaliteten raskt dersom utgangspunktet er bare middels godt. Men en trenger ikke å lage utskrifter eller plakater for at forskjellene skal være fotografisk relevante. Hva mer er, fremtidens kvalitetsdriver vil ikke bare være utskrifter men trolig i enda høyere grad store høyoppløselige skjermer som kan være på både 50 og 60 tommer og større og med utsøkt gjengivelseskvalitet. I 2017 ser vi at TV- og multimediaskjerner på 4K - 3,840 x 2,160 piksler - begynner å gjøre sitt inntog og at 8K - 7,680 x 4,320 - er i ferd med å bevege seg ut fra diskusjonsstadiet. Det er all grunn til å forutsette at den tekniske utviklingen ikke stopper her. Vi vil komme dithen at våre hjem kan "tapetseres" med veggdekkende skjermer, som kan vise stillbilder så vel som film når vi måtte ønske. Da er situasjonen at skjermvisning blir et argument for ikke lavere, men høyere kvalitet på fotografiene våre.

Når vi ser det hele i dette perspektivet, forstår vi at den som har sørget for å forevige de motivene og øyeblikkene som aldri kommer igjen - for eksempel barnas oppvekst og utvikling eller merkedager i livet som dåp, bryllup og fødselsdager - vil være takknemlig for det. Å ta bilder av spesielle begivenheter som oppstår bare en gang, å fotografere vakker natur og spennende cityscapes med en mobiltelefon, er å gi avkall på muligheten til den bildekvaliteten som et større kamera kunne ha gitt.

En god regel for den som er interessert i best mulig bildekvalitet, er å ta viktige og verdifulle bilder med det for øye at fremtidig bruk er ukjent. Det vil si at man fotograferer med tanke på at kvaliteten skal være så høy at de ferdige bildene tar seg godt ut på en rekke ulike visningsmedier, som omfatter alle medier fra dagens nettbrett til utskrifter og dagens og morgendagens høyoppløselige og krevende skjermer som gjerne kan dekke en stuevegg.

Nå vil muligens noen innvende at når kvalitetskravene øker med teknologiens videreutvikling, vil til slutt ingen eksisterende fotoverktøy være gode nok slik at man like gjerne kan holde seg til kameramobilen som gir bra resultater her og nå på dagens mobile enheter. Til den innvendingen kan vi svare at systemkameraer med opptaksformater fra Micro Four Thirds og oppover har et så synbart bildeteknisk forsprang på mobilkameraene at man til enhver tid vil være bedre forberedt på fremtiden og på ulike nåværende og fremtidige visningsmedier ved å ha fotografert sine bilder med et større systemkamera med tilhørende optikk. Her kan det understrekes at dersom mobiltelefonen har råformatmulighet, vil det fortsatt ikke være til å komme fra at bildefilenes kvalitet er klart under hva et større kamera kan levere. Andre faktorer som at brukeren av en mobiltelefon ikke har muligheten til å bytte objektiv eller regulere blenderåpningen kommer i tillegg, her konsentrerer vi oss om forskjellene i bildekvaliteten.

Konklusjon og bildeeksempler

Profesjonelle fotografer har en erfaring som gjør at de vet hva de vil ha og hvilke verktøy som gir de ønskede resultater. Amatørfotografer og fotoentusiaster kan også ha store kunnskaper og stille høye krav. Mange "hverdagsknipsere" og ikke minst unge brukere av mobilkameraer tar bilder spontant og er ikke primært opptatt av den optimale ytelsen, dersom de ikke har en klar oppfatning av at de kan få større utbytte og mer fotoglede av et systemkamera enn en mobiltelefon. Her ligger en pedagogisk oppgave for kameraprodusenter og for fotobransjen.

Det er utvilsomt at den som ønsker en teknisk bildekvalitet som gir størst mulig fleksibilitet med tanke på at bildene skal se best mulig ut for ulike fremtidige visningsmedier og anvendelser, gjør klokt i å satse på et dedikert kamera for sin fotografering. Det er ingen grunn til å legge skjul på at et systemkamera med objektiv(er) veier mer og koster mer enn mobilen, og det er enda mindre grunn til å legge skjul på de bildemessige gevinstene. Et stort antall av de nåværende brukere av mobiltelefoner vil velge systemkameraer dersom de blir fullt ut klar over fordelene. Mobilkameraets bildekvalitet må da vurderes direkte opp mot den vi kan oppnå med et dedikert systemkamera.

Vi avrunder med å vise noen bilder tatt med to mobiltelefoner og tre større systemkameraer. De to mobiltelefonene er Huawei P10 og Sony Xperia XZ, og de tre systemkameraene er Canon EOS M3 med 14.9 x 22.3 millimeter bildebrikke, samt "fullformat"modellene Canon EOS-1D X og Nikon D750 med 24 x 36 mm bildebrikker. Disse fotografiene gjør ikke krav på å vinne noen fotokonkurranse i originalitet, men er representative for hva fotografen typisk kan forvente fra de respektive fotoverktøyene. Forskjellene er der og de er fotografisk relevante. Klikk på bildene og velg "Åpne uskalert versjon i eget vindu", så ser du dem i full størrelse. Husk på at nettleseren kanskje skalerer bildene ned, og sørg i så fall for at du utvider til full størrelse.
Nikon - Nikon D750
Nikon D750
Nikon
Nikon D750 er et eksempel på et "fullformat" speilreflekskamera
Per Inge Østmoen  - Beverfelt tre - Huawei P10 - full størrelse
Beverfelt tre - Huawei P10 - full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen  - Beverfelt tre - Huawei P10 - utsnitt av detaljer
Beverfelt tre - Huawei P10 - utsnitt av detaljer
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Beverfelt tre - Sony Xperia XZ - full størrelse
Beverfelt tre - Sony Xperia XZ - full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen  - Beverfelt tre - Sony Xperia XZ - utsnitt av detaljer
Beverfelt tre - Sony Xperia XZ - utsnitt av detaljer
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Beverfelt tre - Canon EOS M3 - full størrelse
Beverfelt tre - Canon EOS M3 - full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Beverfelt tre - Canon EOS M3 - utsnitt av detaljer
Beverfelt tre - Canon EOS M3 - utsnitt av detaljer
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Beverfelt tre - Nikon D750 - full størrelse
Beverfelt tre - Nikon D750 - full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Beverfelt tre - Nikon D750 - utsnitt av detaljer
Beverfelt tre - Nikon D750 - utsnitt av detaljer
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Beverfelt tre - Canon EOS-1D X - full størrelse
Beverfelt tre - Canon EOS-1D X - full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Beverfelt tre - Canon EOS-1D X - utsnitt av detaljer
Beverfelt tre - Canon EOS-1D X - utsnitt av detaljer
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Huawei P10 - hus i full størrelse
Huawei P10 - hus i full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Sony Xperia XZ - hus i full størrelse
Sony Xperia XZ - hus i full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Canon EOS M3 - hus i full størrelse
Canon EOS M3 - hus i full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Nikon D750 - hus i full størrelse
Nikon D750 - hus i full størrelse
Per Inge Østmoen
Per Inge Østmoen - Canon EOS-1D X - hus i full størrelse
Canon EOS-1D X - hus i full størrelse
Per Inge Østmoen

Varsle Foto.no
Tips en venn
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Paal O.
til Morten Woldstad;
les min kommentar til VVS (Vertical Video Syndrome):
http://macbasics.wordpress.com/2017/06/09/vvs-vertical-vi...-syndrome/
20.7
Per Arnfinn P.
Takk for svært bra artikkel Per Inge. Et pensum for alle fotointeresserte. Jeg driver med utskrift profesjonelt, og det jeg håper på er sammenliknikninger på Workflow / arbeidsflyt.
Feks
1.Opptak med DSLR og JPEG fremkalling på Blurb
2. Opptak med smarttelefon og utskrift på pro fotoskriver på kunstfotopapir (barytt/ bomull)
3. Opptak med DSLR (raw) og raw utskrift på pro fotoskriver på kunstfotopapir (barytt/ bomull)
Nr1 er svært utbredt idag. Mine tester viser at Nr 2 gir bedre resultat. Mens Nr 3 er noe de fleste fotointeresserte bør gjøre på sine beste bilder
18.7
Morten W.
Et moment til er denne høykantbruken av mobiler. Man tar stående bilder med et fotokamera når det passer, men å filme på høykant, hvordan får man seg til det?
17.7
Øyvind H.
Ser artikkelen er illustrert med Nikon 750D. Skulle akkurat til å bestille Canon 6D Mark ii, da denne er fullformatversjonen av 80D. Men så oppdager jeg plutselig at 750D har innebygd blits!

Når Canon bygger på 80D synes jeg også de burde tatt med blitsen, det er veldig greit å slippe å drasse rundt på en ekstra blits de få gangene man trenger dette med en fullformat, da man her heller som regel kan skru opp ISO uten større kvalitetsfall.

Hva jeg lurer på er om 750D har water i søkeren? Dette er en svært nyttig funksjon i 6D som jeg håper Nikon også har?

Videre, er det noen som vet om det er en oppgradering av 750D rundt hjørnet?

På min 70D, som har et håpløst lavt dynamisk omfang, har jeg benyttet den meget gode all-round linsa 15-85 mm fra Canon. Ser Nikon har et tilsvarende kit-objektiv for 750D på 24-120 mm. Er det noen som vet om dette er like bra eller bedre enn min Canon-linse?

Tenk det, hadde Canon bygd inn en liten blits i 6D ville de beholdt meg som canon-entusiast.
16.7
Olav B.
Bra og veldokumentert artikkel, som ganske sikkert blir grundig lest av flere enn meg som foretrekker speilreflekskamera. Vi er selvsagt 100% enige i Østmoens konklusjoner.

Dessverre - etter mine erfaringer med mobil-folket - er de ikke tilstrekkelig interessert i problemstillingen til å gidde å lese dette - de SER ingen problemer. Ikke fordi de intellektuelt mangler evnen til begripe teorien og konsekvensen av størrelsen på bildebrikker. MEN - det er bare ikke aktuelt/uvesentlig.

Jeg har en venn som er ivrig mobiltlf.-fotograf. Han reiser mye, og bruker telefonenes bildefunksjon overalt. Og viser alltid bildene fra siste utflukt - på sin rådyre Samsung mob. tlf.. Han er overstadig fornøyd med bildekvaliteten på den digre mobilskjermen, og har ingen intensjoner om å lage veggpryd av bildene. De har ingen annen hensikt enn å kunne vises til venner og familie, som i hop med bildene får en grundig beskrivelse av motivets geografiske beliggenhet, utsikt og nydelige værforhold.(!)
Og jeg kan jo ikke annet enn å gi ham rett i at kvaliteten på bildene imponerer på skjermen hans, - når han drar frem tlf. og viser meg bilder fra inn- og utland, - de fleste tatt i strålende sol.

Mobil-fotografen tar aldri bilder under krevende forhold, og skjønner heller ikke vitsen med å gjøre det.
14.7
Per Inge Ø.
Mikael Tjemsland: Takk for kommentar.

Når man fotograferer stillestående motiver i godt lys, er det snakk om mindre krevende motiver. Mobiltelefonen er slett ikke ubrukelig, men ligger klart etter systemkameraene selv når lyset er godt. Hvis vi ser nøye på bildene av det beverfelte treet og virkelig gransker detaljene, så ser vi betydningsfulle forskjeller i detaljering og dynamikk.

Forskjellene hadde uten tvil blitt enda mye tydeligere i svakt lys, så jeg kan kanskje inkludere noen bilder tatt i svakt lys/med høye ISO-verdier.
10.7
Mikael T.
Veldig interessant innspill om utviklingen på kamerafronten. Har et lite innspill. Eksempelbildene viser at hvis man tar oversiktsbilder i godt lys vil man i praksis ikke se noe forskjell på bildene, så lenge de vises i en liten størrelse på skjerm. Mobilen vil derfor fremstå nesten like bra som et systemkamera. Men det er bare halve sannheten. For tilfeller der lyset er dårlig og/eller man trenger begrenset dybdeskarphet vil kameraet slå mobilen i støvlene. Vil derfor oppfordre forfatteren til å legge til en et par sammenligninger: med et kveldsbilde og med portrettbilde. Tipper forskjellene kommer frem litt bedre da :)
7.7
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu