Sony Alpha A99 II utfordrer med elektronikk

42 Mp og 12 bilder i sekundet -
Tradisjonelt har speilreflekskameraenes fordel fremfor de speilløse vært velutviklet mekanikk og optiske søkere uten tidsforsinkelse. Den utfordringen tar Sony A99 II. Med fullformat CMOS-brikke på 42 Mp og ytelse i øverste klasse, hva kan gå galt?
Vi har nå inngått et samarbeid med Fotomag om publisering av tester. Dette kommer i tillegg til Samarbeidet vi har med Toralv Østvangs Kamerablogg.
Her presenteres kortere versjoner av testene, og for dem som ønsker mer anbefaler vi å gå inn på Fotomag, og lese fullversjonen der.

[Dette er en kortversjon av testen i Fotomag nr. 1 - 2017


Strengt tatt er Sony Alpha A99 II ingen speilrefleks. Ikke i tradisjonell forstand. Det eneste som skiller dette kameraet fra dagens speilløse kameraer, der Sony selv leder an med Alpha A7-serien, er speilet. Og heller ikke speilet er et vanlig speil. Sony A99 II bruker et halvgjennomsiktig speil som lar det meste av lyset passere gjennom til bildebrikken. Det reflekterte lyset benyttes til en faseregistrerende autofokus-sensor som sitter der prismehuset ville vært om det var en ”ekte speilrefleks”.

Resten av lyset faller altså på selve bildebrikken, og både den elektroniske søkeren, lysmålingen og den øvrige delen av den hybride autofokusen henter informasjon derfra.
Speilet brukes altså bare til autofokus. Tradisjonell faseregistrerende autofokus er fremdeles hurtigere enn selv de raskeste kontrastbaserte fokusmetoder. Mens kontrastbasert autofokus er mer nøyaktig fordi fokusavstanden leses av på selve bildebrikken. Mange avanserte speilløse kameraer, blant annet flere fra Sony, integrerer et antall faseregistrerende sensorer på bildebrikken, og kombinerer de to metodene for å dra nytte av både ytelse og presisjon.

Sony A99 II har ikke kontrastbasert AF, men kombinerer faseregistrerende fokus med 79 fokusfelter øverst i speilhuset med et stort område på 399 faseregistrerende fokuspunkter på bildebrikken. Og siden de sentrale 79 punktene overlapper de 399 får kameraet ekstra respons for motiver som beveger seg i sentrum av motivet, der er punktene også kryssfølsomme.

Følsomheten til autofokusen er også meget god. Helt ned til –4 EV klarer sentrumspunktene å trigge fokus bra. En annen finesse er Sonys øyefokus. Dette, og flere detaljerte innstillingsmuligheter, gjør autofokusen til en av de beste vi har brukt.

Sony A99 II er ingen vanlig speilrefleks. Speilet beveger seg ikke, og slipper gjennom det meste av lyset direkte til bildebrikken.


Selve speilet er fast, det beveger seg ikke som i vanlige speilreflekskameraer. Det sparer mye mekanikk, og åpner for høyere ytelse. Både de raske 79 AF-punktene i speilhuset og de 399 punktene på bildebrikken får lys uten avbrudd. Ikke som på «ekte» speilreflekskameraer, der hver eksponering bryter lyset når speilet vippes opp. Også når du tar opp video skal kameraet i teorien ha en effektiv AF når den hybride løsningen brukes.

Sony A99 II er derfor like mye et helelektronisk kamera som de fleste speilløse. Mekanikken begrenser seg stort sett til lukkeren, som for øvrig er robust nok, og er sertifisert til 300.000 sykluser.

Kamerahus og betjening
Sony A99 II er mer kompakt enn sin forgjenger og klart mye mindre enn sine konkurrenter. For hvem er konkurrentene? Hvis vi sammenligner spesifikasjoner – format, oppløsning, ytelse, samt foto- og videoegenskaper, står kameraet seg nemlig flott mot selv Canon EOS 1D X Mark II og Nikon D5, samt EOS 5D-serien og Nikon D810. Og til ca. 36.000 kroner konkurrerer prisen mot de to sistnevnte.

Skjermen er vippbar og kan felles inn. Den store videoknappen signaliserer at dette er et multimediekamera.


Det solide huset er bygget i metall og er værtettet med pakninger og tette sammenføyninger. Grep og overflater er godt utformet, og gir den sikkerheten du forventer i et slikt kamera. Derfor er A99 II også tyngre enn sin forgjenger, selv om størrelsen er mindre. Enkelte vil nok foretrekke å sette på vertikalgrepet VG-C77AM. Eiere av Sony A77 II vil sette pris på at det er samme grepet som er laget til nettopp det kameraet.

Egenskaper og funksjoner
Bildebrikken er en ny utgave av Sonys imponerende 42 Mp bakbelyste fullformat-brikke, som vi kjenner fra det speilløse A7R II og kompaktkameraet Cyber-shot RX-1 R II. Vi sier ny, fordi Sony åpenbart har jobbet med å hente ut data hurtigere enn på de to andre kameraene. En skuddtakt på hele 12 bilder i sekundet med kontinuerlig fokus er heftig, særlig med tanke på at Canon og Nikons hurtige proffhus bare har 20 Mp oppløsning. Vi snakker om å flytte en halv gigabyte data pr. sekund ut av CMOS-brikken, og signalbehandle halvannen gigabyte RGB-data på samme tid!

Det er rikt med tilkoblingsmuligheter på venstre side, både for videolyd og stillbilder.


I tillegg til å levere både store bildefiler og hurtige sekvenser, er Sony A99 II også et avansert videokamera. A99 II leverer 4K UHD-video i opp til 30 fps, og 100 Mbps datastrøm, mens Full HD leveres opp til 120 fps for sakte film. To kortplasser med SD-kort benyttes fleksibelt til lagring, og ukomprimert 4:2:2-video kan sendes over HDMI. Her er selvsagt både mikrofoninngang og utgang for øretelefoner, samtidig som Sonys adapter for XLR-lydkilder kan kobles til.

Sony A99 II er også først ute blant kameraene i A-serien (speilrefleksene) med Sonys 5-akser bildestabilisator innebygd i bildebrikken. Effekten skal tilsvare 4,5 lukkertrinn. Om denne vil fungere sammen med en eventuell optisk bildestabilisator er ukjent, siden Sony pr. i dag ikke har fullformatobjektiver i A-serien med optisk bildestabilisator.
Den 3” store skjermen kan både vris og vippes, men slik at den ikke kommer i veien for kontaktene på venstre side av kameraet. Den overbevisende store søkeren er elektronisk, dekker 100 % av motivet, og har 2,359 millioner punkter, og en forstørrelse på 0,78x. Den er svært hurtig, og vi opplever at den holder godt følge når hurtige serieopptak trigges.

Fullt så begeistret er vi ikke for hvordan følgefokus virker. Går du direkte fra f.eks. EOS 1D X II eller Nikon D5 til A99 II, vil du merke forskjell. Derimot er vi imponert over øyefokus-funksjonen. Med denne på «limes» fokus nærmest til det ene eller begge øynene. Fantastisk for portretter.

Tradisjonell betjening på toppen av kameraet, med LCD-panel.


Følsomheten på bildebrikken kan settes til 100–25.600 ISO med mulighet til å utvide den til hhv. ISO 50 og 102.400.

Lukkertidene går til 1/8000 sekund, og kameraet synkroniserer blitz på 1/250 sekund. Vi opplever kameraet som svært kontant, dette er laget for høy ytelse. Dette er utvilsomt det Sony-kameraet som skal konkurrere med Canon og Nikons toppmodeller på ytelse, men det er også et kamera som i høyeste grad konkurrerer med EOS 5D-serien og Nikon D810 med sin høye oppløsning på 42 Mp. Har Sony truffet det beste av to verdener?

Litt kaldt vann i blodet, for det er et par ting vi likevel savner: Sony A99 II har bare USB 2.0-grensesnitt, her er heller ikke Ethernet-inngang som hos noen av konkurrentene. Batteritiden er heller ikke imponerende uten batterigrep, med oppgitt 490 bilder på en ladning.

Bildekvalitet
Ikke overraskende minner bildekvaliteten mye om Sony A7R II. Teknisk er den eneste forskjellen at A99 II slipper lyset gjennom det halvgjennomsiktige speilet, og derfor får litt mindre lys til bildebrikken. Det vil være løgn å si at vi kan se dette på bilder når vi ikke har hatt begge kameraene samtidig for direkte sammenligning. Basert på testbilder fra begge kameraer vil vi plassere dem i samme klasse, og overlate til dem med sansen for detaljer å finne ut om de er identiske eller bare nesten. Både dynamikk og støyforhold er helt i topp blant fullformatkameraer, og potensialet til store prints er enormt – også i dårlig lys.

Sony har tidligere hatt blandede meritter med støybehandling. Ofte har støybehandlingen vært for aggressiv, også med RAW-filer (tro ikke et øyeblikk at RAW-filer er ubehandlet, hverken hos Sony eller andre), med den følge at detaljene forsvinner gradvis med høy ISO, og erstattes med kunstige pikselansamlinger.

Slik er det ikke med A99 II. Her er detaljene med også på høy ISO, også med JPEG-filer. 3200 ISO er problemfritt, og både 6400 og 12800 ISO kan med litt påpasselighet brukes til store og middelsstore utskrifter. Over der er det smak og behag, men høyeste ISO 102.400 tror vi de færreste vil finne akseptabelt.

Video
Sony A99 II har mulighet for å velge fullformat 4K video eller Super35 mm/APS-C-video i 4K-oppløsning, som gir best kvalitet. Videoopptakene du får her er av virkelig høy teknisk standard. Også Full HD video gir høy kvalitet, men mer moire.

Likevel er det nok fremdeles A7S II som er Sonys joker i kampen om systemkameravideo-tronen.

Konklusjon
Sony har med A99 II vist at de satser på speilrefleks med A-serien i tillegg til de speilløse. Kameraet har en kombinasjon av ytelse og bildekvalitet som mangler sidestykke, og bare små irritasjonsmomenter hindrer Sony å gjøre livet virkelig surt for de profesjonelle konkurrentene.

Les flere tester og artikler i Fotomag nr. 1 - 2017

Varsle Foto.no
Tips en venn
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu