Vi må lagre - og ta ansvaret for egen lagring

Både fotografier - bildefiler - og andre data må lagres for å bevares. Hvordan gjør vi dette på beste måte?
Prinsippene bak digital lagring

De tekniske prinsippene for lagring av digital informasjon er de samme uavhengig av hva slags data det dreier seg om. Enten det er bildefiler, tekstdokumenter, lydfiler eller film, så dreier det seg om informasjon, hvor dataene er lagret som tallverdier som representerer innholdet. En samling slike data er integrert i en fil, som datasystemene våre må kunne lese og reprodusere til forståelig - tolket - informasjon.

Alt dette er vel kjent. Men selv om det er vel kjent for alle, så er det viktig å forholde oss til prinsippene for digital koding og lagring slik at vi faktisk kan bevare våre verdifulle data - som altså kan være både fotografier og alt annet som kan lagres digitalt. Å forstå prinsippene bak er ikke det vanskelige, hva som er mer krevende er å etablere og opprettholde de rutinene og benytte de lagringsmediene som trengs for bevaringen av det digitale materialet.

Det enkle som likevel er krevende - og nødvendig

Digital informasjonslagring har to avgjørende fordeler fremfor tidligere analoge lagringsstrategier:

1. Digital informasjon kan kopieres uten tap. Så lenge man får med seg - kopierer - alle tallverdiene, kan man mangfoldiggjøre bildet, filmen, teksten, musikkstykket, talen eller hva det måtte være i så mange eksemplarer man bare vil.

2. Digital informasjon kan, dersom den blir kopiert, i prinsippet bevares i ubegrenset tid - og dette følger av kopieringsmuligheten.

Av punkt 2 ovenfor ser vi også at digitalt lagrede data som ikke kan kopieres, eller som ikke blir kopiert, må regnes som tapt i utgangspunktet. Dette forhindrer ikke at digital lagring er å foretrekke. Hvis vi sammenlikner med et analogt fotografi, så ser vi at det analoge fotografiet vil svekkes over tid på grunn av kjemisk nedbrytning mens den digitale bildefilen vil vare i ubegrenset tid så lenge informasjonen er intakt.

Hva betyr så dette rent praktisk? Det betyr at digital informasjon - for eksempel et bilde eller en film - teoretisk kan bevares i ubegrenset tid, men bare dersom vi er bevisste på dette sliik at vi gjør noe aktivt for å ta vare på datafilene våre.

Praktiske rutiner for datalagring

Første bud er, også som vi ofte har lest og hørt, å aldri lagre bilder eller andre verdifulle data på en datamaskin som man bruker. Selv om de fleste har hørt dette, er det altfor mange som likevel har opplevd å miste sine verdifulle bilder eller andre data når de har latt dem ligge på datamaskinens harddisk og glemt å kopiere dataene videre. En datamaskin kan utsettes for både maskinvarefeil og programvarefeil, og selve lagringsenheten kan ødelegges. En temporær spenningsendring i nettet ("power spike") kan i uheldigste fall være nok til å ødelegge en lagringsenhet og alt innhold på en brøkdel av et sekund.

Derfor er det viktig at data som man vil bevare, kopieres til lagringsmedier som befinner seg utenfor datamaskinen man arbeider på. Det vil si til eksterne lagringsmedier.

Data som skal kunne bevares, må ikke bare kopieres i ett eksemplar til en lagringsenhet. Viktige data må kopieres i flere eksemplarer, det vil si at hvert kopierte eksemplar må foreligge i flere eksemplarer - altså spres på to eller helst enda flere lagringsenheter. Dermed er man sikret dersom det skulle oppstå tekniske feil på eller fysisk ødeleggelse av ett lagringsmedium. Som vi ser, kopieringsmuligheten fører med seg at informasjonen kan bevares med stor sikkerhet selv om den digitale lagringen også medfører en relativ sårbarhet fordi en digital fil kan ødelegges på et millisekund mens eksempelvis et "gammeldags" lysbilde eller en film bevares så lenge dette er fysisk intakt. Men som vi vet, det er bare den digitale informasjonen som ved kopiering kan bevares ubegrenset og uten det aller minste kvalitetstap.

Hvordan kopiere og lagre?

Det fundamentale ved dette er at vi alle som har verdifulle data, må ta ansvar for å kopiere, lagre - og dessuten er det nødvendig å migrere dataene ved behov. Å migrere - altså viderekopiere - dataene til nye lagringsmedier er påkrevet fordi vi produserer stadig mer data slik at de lagringsmediene vi har blir for små, og fordi lagringsmedier blir foreldet. I 1995 var såkalte floppydisker et gangbart lagringsmedium, og selv om det i dag er og sikkert også i fremtiden blir mulig å kjøpe kompatibelt utstyr for å lese og skrive til floppydisker er floppydiskene forlengst opphørt å være praktisk relevante som lagringsmedium.

Hvor ofte vi skal migrere våre bilder, filmer og andre data til et nytt lagringsmedium avgjøres av våre egne vurderinger av når vi trenger mer plass til dataene våre, og av hvorvidt det er kommet teknisk bedre løsninger som er kompatible med de datamaskinene vi har eller vil komme til å anskaffe.

Det er en rekke faktorer som må passes på og holdes under kontroll, og det er her vårt ansvar for å ta vare på egne data kommer inn. For å kunne bevare våre digitale data, må vi altså kopiere, lagre og migrere, og vi må huske på å gjøre det slik at alle verdifulle data kopieres, lagres og migreres uten unntak. Det er viktig at vi etablerer gode rutiner, som så følges. Det innebefatter også gode arkiveringsrutiner, som for eksempel en hovedkategori på årstall > måned > tema eller en metode som du selv synes er oversiktlig og god.

"Nettsky"lagring, hva med det?

Først av alt bør begrepet "nettsky" avmystifiseres. Vi forstår alle sammen når vi tenker oss om at det ikke eksisterer noen "nettsky." Det som eksisterer, er derimot andre menneskers eller firmaers datamaskiner. Da blir spørsmålet hvorvidt vi skal gjøre oss avhengige av å abonnere på nettbaserte lagringstjenester for å lagre dataene våre, eller om vi skal ta ansvaret for å bevare våre egne data.

Det kan her være på sin plass å gå gjennom de argumentene som har vært brukt for nettskylagring:

- Lagrer du bilder, filmer eller andre data hjemme hos deg selv er du mer utsatt for fullstendig datatap ved innbrudd eller brann.

- Lagrer du bilder, filmer eller andre data hos en lagringstjeneste kan du dele bildene/filmene/dataene med hele verden.

- Nettskylagring er enkelt når man har satt det opp, og sikkerhetskopieringen kan skje automatisk.

Det første argumentet er ikke svært sterkt. Risikoen for at en nettbasert lagringstjeneste av en eller annen grunn skal bli utilgjengelig i det lange tidsperspektivet er uendelig mye større enn at det a) skal oppstå en brann eller annen katastrofisk hendelse hjemme hos deg og at b) du ikke skal kunne få med deg de stadig mer romslige og kompakte lagringsmediene du kan kjøpe i dag. Er du fortsatt usikker, så er moderne lagringsmedier så lette å transportere at det byr på få problemer å oppbevare flere enheter på forskjellige steder.

Det andre er ikke egentlig et argument for å basere seg på en lagringstjeneste, det er et argument for å bruke internett til å dele eller kanskje til og med selge bilder og filmer.

Det tredje argumentet er relevant, men endrer ikke på at nettskylagring aldri bør benyttes som en erstatning for lokal lagring og bevaring. Relevansen ligger i at nettskylagring kan supplere lokal lagring, og gjøre det enklere å dele dataene/bildene. Det kan også argumenteres med at dersom man skal flytte en eller flere lagringsenheter mellom flere steder, vil det være en øket risiko for at de senest genererte dataene ikke blir kopiert. Dette gjelder imidlertid bare den enheten som eventuelt oppbevares utenfor eget tak, og heller ikke dette er noen grunn til å la være å ivareta egne data lokalt. Erfaring viser at hva som fortoner seg som "enkelt" og "brukervennlig" i øyeblikket kan ha betydelige ulemper når man ser helhetlig på det. Det krever bare grunnleggende kunnskap og at man følger rutiner å organisere sine egne data, noe som er og vil forbli sikrere i det videre perspektivet. Nettskylagring av data i seg selv er ikke "farlig" som et tillegg til lokal lagring, betenkeligheten oppstår først hvis skyløsninger erstatter og fortrenger lokale løsninger som vi selv kontrollerer.

Når det gjelder lagring handler det om andre hensyn, og andre krav og funksjoner enn når vi snakker om deling. Det gjør vi klokt i å ta konsekvensen av.

Vi kan umulig forvente at en nettbasert abonnementstjeneste skal være tilgjengelig og ta ansvaret for å bevare våre data både nå og inn i en fjern fremtid. Så snart tekniske problemer av midlertidig eller permanent art, sosial eller politisk uro, naturkatastrofer, myndigheters inngripen eller opphør av tjenesten inntreffer, så har man ikke lenger tilgang til sine egne data. I en foranderlig verden vil det før eller siden skje uforutsette hendelser, og jo mer vi overlater til eksterne aktører utenfor vår direkte kontroll desto mer sårbare blir vi overfor uforutsette hendelser - som er uunngåelige i en verden som alltid har vært og alltid vil være i konstant bevegelse.

Ved å ta kontrollen selv, kan vi oppnå størst mulig sikkerhet for bevaring av våre data.

Som et apropos til dette, kan nevnes at de samme resonnementene er gyldige i forhold til IT-verktøy (dataprogramvare). Hvis den dataprogramvaren vi trenger ikke kan kopieres og bevares og kanskje til og med er en nettbasert abonnementstjeneste, så har du tilgang til programmet bare så lenge du betaler abonnementet og tjenesten er tilgjengelig. Det er bare hva vi kontrollerer under eget tak som vi kan ha optimal sikkerhet for å få tilgang til og å kunne bruke, enten det gjelder egne data eller de dataverktøyene som trengs for tilgang og bruk av dataene. Brukerkontroll er et rimelig og godt begrunnet premiss i alle tilfelle.

Lagringsmedier nå og i fremtiden

Heldigvis finnes det lagringsmedier med meget stor kapasitet, og selv om det er et filosofisk spørsmål om verden går "fremover" er det ingen tvil om at på elektronikkens og også lagringsteknologiens område skjer det en rivende utvikling som på ingen måte viser tegn til å stoppe med det første. Derfor synes det å være få tungtveiende grunner til å basere seg på en nettskybasert lagringstjeneste som bildelagringsstrategi, og når lagringsmediene både får større kapasitet og blir rimeligere pr. MB blir det lettere og mer selvfølgelig for deg og med å ivareta egne data på egne lokale systemer.

Bildet som illustrerer denne artikkelen viser et utvalg eksterne harddisker som er på markedet i 2017. En ekstern disk som er mindre enn en lommebok, kan inneholde 4 Terabyte (TB) data. En terabyte er 1000 gigabyte (GB), og 1 000 000 (en million) megabyter (MB). Da kan du selv begynne å regne på hvor mange bildefiler du får plass til. Hvis vi sier at en bildefil tar 25 MB, så vil du med en harddisk på 1 TB få plass til 40 000 bildefiler av denne størrelsen. En støtsikker ekstern harddisk på 2 TB og plass til 80 000 bilder kan du i desember 2017 kjøpe for under 1200 kroner, og en utgave på 4 TB kunne du på samme tidspunkt kjøpe for under 2100 kroner - med lagringsplass for 160 000 bildefiler på 25 MB hver. Når dette skrives i desember 2017 snakker vi om mekaniske harddisker. I fremtiden vil vi med sikkerhet ha en enda mer robust flash-basert lagring, og utviklingen av lagringsteknologi gir stadig bedre muligheter for at vi kan lagre egne data på en effektiv og sikker måte. Med andre ord blir det stadig enklere for deg og meg å ta vare på de verdifulle bildene våre, og utviklingen kan derfor sies å gå i favør av lokal lagring.

Med tanke på at disse diskene er på størrelse med en lommebok, så kan man uten å bli ruinert anskaffe den lagringskapasiteten som trengs - og i flere eksemplarer som gjerne kan oppbevares flere steder om man vil gjøre tapsrisikoen minst mulig. Når vi på denne måten selv tar ansvaret for våre data, har vi dem alltid tilgjengelige under eget tak og kan både kopiere og ta med lagringsenhetene når som helst hvor som helst. Og - husk å migrere dataene til nye lagringsenheter når det blir nødvendig! Snakk med fotohandleren din for å få råd om hva du bør ha.
Per Inge Østmoen - Eksterne lagringsmedier
Eksterne lagringsmedier
Per Inge Østmoen
På bildet ser vi en samling eksterne harddisker. Dette er bare noe av hva som finnes, og på området datalagring vil det hele tiden skje en stor utvikling.

Varsle Foto.no
Tips en venn
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Egil J.
Grei artikkel, men det er en del ting jeg savner. Først en oversikt over hvorfor man må ta backup (trusselbilder) og deretter en backup som sikrer mot disse.

Slike trusselbilder er:
1. Oss selv (kan slette bilder med uhell).
2. Medium går i stykker (alle harddisker ryker, det er bare spørsmål om tid).
3. Softwarehavari (disken kan logisk bli skadet uten at det er noe fysisk feil ved den).
4. Maskiner kan bli ødelagt av spike (lyn) eller lignende.
5. Brann/innbrudd.
6. Ransomware (ny trussel, som krever helt nye tiltak).
7. Skadevare som virus/trojanere etc.

Sikkert flere som jeg har glemt.

Så skal man ta backup, så må man sikre seg at det tas hensyn til alle disse faktorene. Videre, så er ingen media sikre over tid. Magnetismen til disker blir svakere med årene, SSD glemmer hvis de ikke er brukt på en stund, CD er oksyderer. Så man må faktisk ha rutiner for å gjenta backup jevnlig.
22.12.2017
Egil J.
Grei artikkel, men det er en del ting jeg savner. Først en oversikt over hvorfor man må ta backup (trusselbilder) og deretter en backup som sikrer mot disse.

Slike trusselbilder er:
1. Oss selv (kan slette bilder med uhell).
2. Medium går i stykker (alle harddisker ryker, det er bare spørsmål om tid).
3. Softwarehavari (disken kan logisk bli skadet uten at det er noe fysisk feil ved den).
4. Maskiner kan bli ødelagt av spike (lyn) eller lignende.
5. Brann/innbrudd.
6. Ransomware (ny trussel, som krever helt nye tiltak).
7. Skadevare som virus/trojanere etc.

Sikkert flere som jeg har glemt.

Så skal man ta backup, så må man sikre seg at det tas hensyn til alle disse faktorene. Videre, så er ingen media sikre over tid. Magnetismen til disker blir svakere med årene, SSD glemmer hvis de ikke er brukt på en stund, CD er oksyderer. Så man må faktisk ha rutiner for å gjenta backup jevnlig.
22.12.2017
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu